Hvordan kan vi ta på oss slektsforskingsoppdrag for andre?
Min bakgrunn for slektsforsking er at jeg hadde gjort litt før jeg i 1994 ble medlem av det som het DIS-Norge. ( idag slekt og data)
Etter en tid var jeg styremedlem,( sekretær) , i landsforeningen. Deretter fikk jeg verv som sekretær i DIS-Oslo/Akershus i noen år før jeg ble valgt som leder for lokalforeningen. Etter noen år flyttet jeg fra Oslo til Nord-Norge i 2002
Jeg fortsatte selvsagt slektsforskingen og ble snart kontaktperson for Dis / Slekt og data i Midt-Troms, ett verv jeg hadde til 2018.
Jeg var også behjelpelig med å få gitt ut boken Slektsgransking med dataveiledning ( Liv Marit Haakenstad 2001)
Jeg har oversatt et hefte fra engelsk, skrevet av en utvandret nordmann, Hans Edward Isacsson fra Tranøy på Senja.
I tillegg til dette har jeg vært instruktør innen slektsforsking og grunnleggende datafag ( office-pakken) for Folkeuniversitetet i Oppland og i Midt-Troms.
Som deltager i slekt og datas gravminne registrering har jeg registrert gravminner i Senja kommune. ( tidligere Tranøy)
For tiden er jeg en av ca 500 som er med på transkribsjonsdugnad for å registrere folketellingen 1920 som skal digitaliseres og tilgjengeliggjøres 1 desember 2020. Det finnes forøvrig flere muligheter for den som kan tenke seg å bli med som registrator 🙂
Som medlem av Sørreisa Historielag fungerer jeg som web-ansvarlig fra 2015 ( Jeg er også webansvarlig for nettsteder som ikke har med slektsforsking å gjøre )
Min egen database er ikke så veldig stor, ca 4000 navn pr dato, men det er fordi jeg hele tiden leter for å finne historien om hvordan de levde. Dermed tar det både lenger tid å finne stoffet og også å registrere slik at det kan tas vare på for ettertiden.
Ettersom jeg kun er «autodidakt» og bygger alt på egen praktisk erfaring er også prisnivået for slektsforsking for andre betraktelig lavere en hos de som har akademisk utdannelse innen faget.
